Björn Afzelius Globetrotters - Nio Liv
3

Av Eirik Mosveen
Beat nr 1, 1985

Var du radikal, sa du? Drømmer du hver natt om å våkne opp til en revolusjon og de sosialistiske ideers endelige seier? Er du kjent i nabolaget og nærmiljøet som en edsvoren kommunist? Stemmer du SV, men er enig i at de er for slappe?

Ja, da er saken klar, av gårde til platesjappa med deg, hvis du ikke allerede har vært der. Å føre noen fornuftig samtale med deg om denne plata er nok en umulighet, vi er sikkert like forutinntatte begge to. Dessuten har du alle platene hans fra før, og det har ikke jeg.

Bjørn Afzelius er æresrocker i Sverige. Med en fortid i Hoola Bandoola Band (forøvrig et koselig band), sammen med blant annet Mikael Wiehe, og med sin niende solo-LP ute i disse dager, skal det noe til å rokke ved den påstanden.

Troen på ordet solidaritet og dets betydning er ærefryktig materie i et ellers begrenset tekst vokabular. Men selv solidaritet kan det blir for mye av, i hvert fall når den befinner seg dypt nede i svarte plateriller. Det får av en eller annen grunn et noe fjernt og nonfigurativt preg, særlig med tanke på at dette er den niende plata i rekken, og emnene neppe kan sies å ha endret seg drastisk. Å rope at folket og friheten skal seire og leve videre under det røde flagg fra 1974 til 1985 er sikkert vel og bra, men det er fremdeles den samme varen han serverer, og når det samme gjentar seg ni LP-er etter hverandre vil i hvert fall jeg kalle det svindel, om dere kan unnskylde meg uttrykket. Men så lenge folket vil ha deg, Bjørn, er vel alt bra? Er det ikke så?

Jeg lurer bare på en ting: hva med oss halvanarkistiskende som nekter militæret på pasifistisk grunnlag, og som attpåtil liker musikk, for å ta mitt eget utgangspunkt opp til vurdering. Vi har det ikke lett. Vi må nemlig ta til takke med det musikalske innholdet på plata, og de fleste av oss vil nok betakke seg. Et rytmisk synthkomp bærer det hele, og for min del er det langt mellom gledene. Et lyspunkt i skodda er den sjarmerende melodien på tittelkuttet, et annet er balladen «Tellus». Ellers rommer plata budskap, og atter budskap, og min mening om dets innhold er allerede fortalt.

Nei, her må det sluttes, ellers utbringer jeg rått en skål for kapitalismen. Er det det jeg har gjort, sier du? Ja, unnskyld meg, det var slett ikke meningen.

Eirik Mosveen