Kvinner, vin og Björn
3  

Av Berit Kobro,
VG 93-10-30

Spent åpner man Björn Afzelius' debutroman, "En gang i Havanna", for å finne ut om han mestrer både gitaren og skrivemaskinen. Det gjør han - selvsagt ikke uten plett og lyte.

Men romanen er sterk, tett og spennende. For fullt utbytte må man akseptere masse kvinner, vin og sang, for slik er Björn. Fremfor alt må man svelge tonnevis med mannfolkpreik om vakre mulattjenter og de fabelaktige kroppene deres.
Boken åpner med en hemningsløs rekke fuktige drikkelag med kubanske venner, der vakre mulattjenter med fantastiske roterende hofter og vrikkende skinker er viktige ingredienser. Men da historien tetner til, og alvoret melder seg, blir språket strammere og bedre. Våre to elskendes kamp for sin kjærlighet og et liv sammen blir samtidig en reise og en kollisjon med et samfunnssystem helt i baklås, og som styrer rett mot undergangen.

Store fakter
Björn Afzelius' alter ego, Johnny Ceder, drar på ferietur til Havana, der han møter den smellvakre, fargede og begavede Mercedes. Lynet slår ned i dem begge. Men de får ikke leve ut forholdet slik de vil, på grunn av det kubanske diktaturets paranoie mani for å detaljregulere alt på paradisøya. Fidel Castros isolerte, sosialistiske Cuba er trengt opp i et hjørne. Økonomien er i fritt fall, og situasjonen kan raskt utvikle seg til borgerkrig. Både herskerne, deres håndlangere og det kubanske folket er livredd for eksplosjonen som er i emning.

Boken er en roman med store fakter. Sterk festing og erotikk med mettede knallfarger, som vi litt bleike skandinaver er svake for, og hard kamp mot urett og overgrep.

Grei oversettelse av Axel Amlie, som er blitt glad i uttrykket "å fjelge seg".