Tittel: Ikaros
Plate: Exil (1984)
Tekst: Björn Afzelius
Norsk tekst: Åge Aleksandersen

Musik: Björn Afzelius
 

3 Oppdatert: 24.04.2011

Når jeg tenker på det, man kaller barndom
er det noe jeg avskyr hardt og kaldt.
Når man slår eller skremmer sine unger;
Det er minner som alltid sitter fast.
För et barn, er å leve det å elske;
noe annet er mot dets natur.
Når det starter på ferden ut i livet
la vær stengsler, lås opp alle bur.

En dag står snart de voksne der og peker
ut den veien de mener man skal gå.
Alla drømmer de engang selv har mistet
vill de finne igjennom sine små.
Er man lydig belønnes man og hylles,
revolterer man mister man allt.
Ingen elsker ett barn som ikke lykkes,
ingen elsker ett barn som er sterkt.

Men hvem tør opphøye seg til en dommer
si hva som finns i et individ?
Og hvem kan si til en annen hvordan lykken ser ut,
hvem kan si hva en annen skal bli?

La dine blomster slå rot der det finns jordsmonn,
la dine vekster få leve der de trivs.
Lås ikke inn dine planter i et drivhus,
la dem få slippe et unaturlig liv.
La den du elsker få prøve sine vinger,
snart så flyr nok din elskede rett.
Vil du bli respektert av dine unger
vis da ungene dine respekt.