Ser tilbake med knyttet neve
3

Av Trygve Lundemo
Adresseavisen 10.09.1997

Björn Afzelius fikk besøk av sin datter. 16-åringen spurte hvordan det var før i tiden. Dermed løsnet et skred av sanger der Afzelius ser tilbake på livet, musikken og politikken. Sangene handler om mislykket kjærlighet og den nye svenske egoismen. Men ikke bare det.
- Det er reaksjonært å mene at alt var bedre før. Totalt sett har verden gått fremover de siste 25 årene. Men vi har god grunn til å være forbannet også i dag, og for meg er det viktig å si ifra, sier Afzelius, som refser samfunnsutviklingen på sin nye CD "Tankar vid 50".
Musikken er enkel og gammeldags, tydelig inspirert av Afzelius' ungdomshelter - rock and roll og The Beatles.

- Ikke lat som om du er en moderne artist, sa produsenten da Afzelius kom i studio.
- Det var frigjørende. Jeg kunne konsentrere meg om det jeg kan, enkel musikk og iørefallende melodier, sier Afzelius, som var i Trondheim i går for å fortelle om den nye plata som Norske Gram utgir i Norge.

Personlig og politisk
Uten musikalske fiksfakserier kommer Afzelius med en serie personlige og politiske bekjennelser på den nye plata. På tittelsangen bekjenner han at han har oppnådd mer enn han noen gang drømte om, men at kjærligheten i ettertid fortoner seg som en katastrofe.
Han har hatt oppturer og nedturer. Han har vært gift og skilt, han har to barn, han har laget kjærlighetssanger som ble landeplager, og han er fortsatt en av Skandinavias mest populære artister. Han synger om alt sammen.
- Jeg synger først og fremst for folk på min egen alder. Vi som er født på 40-tallet er en stor generasjon, og mange av oss har opplevd mye. Når jeg på plate innrømmer at jeg i likhet med fleste andre har hatt problemer, kan det kanskje være med på å gi publikum en styrke. For til tross for nedturene, har jeg fortsatt et fremtidshåp. Det nytter ikke å melde seg ut og si at alt er håpløst, sier Afzelius.

Politisk sett er han sintere enn på svært lenge, og han lar sinnet særlig gå utover sitt eget hjemland og det politiske klimaet i Sverige.
- Da dattera mi spurte meg om hvordan det var før, mente hun på Olof Palmes tid. Og plutselig gikk det opp for meg at vi snakker ikke lenger om Olof Palme i Sverige. Stemningen er helt annerledes enn den gangen. Palme kunne gå i spissen for 60000 mennesker som demonstrerte mot krig og urettferdighet i andre verdenshjørner, men Göran Persson sitter bare hjemme og spiser kumage. Han er en byråkrat uten visjoner, og han regjerer i et land det en ny egoisme har fått innpass. Landet er preget av en materialistisk fiksering og vi går baklengs tilbake til bondesamfunnet. Vi er ikke lenger internasjonalister, som på Palmes tid. Vi reduserer ulandshjelpen og har nok med oss selv.

Politisk artist
Sier Björn Afzelius, som har ansett seg selv først og fremst som en politisk artist i hele sin 25-årige karriere. Riktignok fikk han en kjempehit med "Tusen bitar" og riktignok har han med en låt på den nye CDen, "Det enda jag vill ha", som også kan bli en landeplage. Men han insisterer på at sanger som "På mäster Olofs tid" er mye viktigere for ham.
- Jeg kunne ha melket "Tusen bitar"-suksessen mye mer. Men i stedet laget jeg en konsertplate her i Trondheim der jeg lot være å ta med sangen. Jeg spilte politisk rock and roll i stedet. Det er jeg stolt av. Integritet kan være vanskelig, men det er lettere når man ser karrieren i så lang perspektiv som jeg kan gjøre, sier Afzelius.