Björn Afzelius - Ridderna kring runda bordet
3

Av Gerd Johansen
Nye Takter nr 246, 11.11.1987

På nytt - og eget - plateselskap slutter Björn Afzelius en sirkel han begynte for tretten år og elleve album siden. Formatet, den musikalske formen, det tekstlige innholdet, ja, alt er omlag som det var:
Men allikevel er det annerledes. Det låter bedre. Et studio i dag kan gjenskape lyd atskillig mer autentisk enn for tretten år siden. Afzelius og backingbandet, som består av Hannes Råstam, Tomas Olsson og Bengt Blomgren på bass, trommer og gitar, har spilt inn "Ridderna.." live i studio, og teknikerne Åke Linton og Dille Diedricson har mestret å gjenskape en lyd vi gleder oss til å oppleve i norske klubber om ikke så lenge.

Men den viktigste forskjellen er at både tekstene, soundet og Afzelius’ måte å synge på er mer... sofistikert? Nei, avslepent. Eller balansert. Tekstene er ofte mer lyriske enn den gang. Det legges vekt på ordene, like mye som på budskapet. Og det er vel uttrykk for en av de erkjennelsene man når fram til med alderen: det er ikke nok å si hardt og brutalt fra om det en mener er galt. Det gjelder også å si fra på en måte som gjør at også de som bør lytte faktisk gjør det, og ikke gis sjansen til å avfeie det hele som ungdommelig uforstand.

Afzelius to-tre siste LP-er har kanskje inneholdt mer effektmessig engasjerende materiale enn det som er hovedinntrykket av "Ridderna Kring Runda Bordet". Men dette enkle, formriktige dokumentet over Afzelius musikalske og politiske utvikling gjennom et par tiår treffer på en annen måte En reflekterende måte.

Gerd Johansen