Hoola Bandoola Band på väg en kort stund
3

20 år etter at de ga seg, tar Hoola Bandoola Band opp tråden igjen. Men bare for en kort periode.

Av Knut Utler
Aftenposten 18.06.1996

Knapt noen progressiv gruppe i Norden har opp- levd tilsvarende suksess som svenske Hoola Bandoola Band. Venstresiden i både Sverige, Danmark og Norge trykket de ni i bandet til sine bryst. Mange av sangene (først og fremst Mikael Wiehes) ble nesten allemannseie blant radikale i første halvdel av 70-tallet. Ikke minst gjelder det «Jakten på Dalai Lama», «Keops Pyramid» og «Vem Kan Man Lita På».

20 år siden sist
De ga seg i 1976. Men gjør et kortvarig comeback i år. Og hvorfor det, Mikael Wiehe? Er det ikke greit å la gamle helter hvile i fred?


20 ÅR ELDRE: Bjöm Afzelius og Mikael Wiehe (til venstre) og resten av Hoola Bandoola Band slik de ser ut i dag.
DEN GANG: Slik så Hoola Bandoola Band ut på scenen i sine glansdager.

Jeg synes alt mulig om andre som gjør det samme, sier Wiehe etter en lang pause. - Men jeg tror at vi har blitt bedre, legger han til.
Wiehe forteller at han for en stund siden følte behov for å beskrive det svenske samfunnet igjen. - Jeg har skrevet så mange sanger om meg selv de siste årene, sier han.

Gjelder fortsatt
- Men da jeg satte meg ned for å sysle litt med disse sangene det svenske samfunnet, kom jeg til å tenke på at; «de har jeg jo allerede  skrevet. Jeg kan ikke skrive dem en gang til».
- Kort sagt, jeg synes at Hoolas sanger har stor gyldighet den dag i dag. Ikke alle, men mange av dem. Musikken er riktignok 20 år gammel, det kommer man ikke utenom. Så på mange av dem har vi endret litt her og der. Skulle vi ha spilt dem på samme måte i dag som for 20 år siden, vil det bare låte gammelt.
- Hvordan er det å spille sammen igjen?
- Fantastisk morsomt.
Når jeg først hadde bestemt meg for at det var OK å spille de gamle sangene igjen, tenkte jeg at det bør jeg jo gjøre med det gamle bandet.

Mye å snakke om
De møttes første gang i september i fjor, de drakk litt sprit, som Wiehe sier, og oppdaget at de hadde mye å prate om. - De første gangene snakket vi i tre timer, og så spilte vi i en halv time. Nå spiller vi i 12 timer og snakker i 45 minutter.
Det føles veldig OK. Jeg er overrasket over hvor bra orkesteret egentlig er. Alle er med. Men da vi oppløste bandet i 1976, var en av de viktigste grunnene at to av medlemmene hadde stiftet familie og kunne ikke være med lenger. Og vi kunne ha holdt 50 konserter i Danmark, for Björn Afzelius' «Juanita» var nettopp blitt en kjempehit der.

Alle eller ingen
- Men vi hadde ikke lyst til å reise ut hvis ikke alle var med. Det samme følte vi nå. Enten alle, ellers så blir det ikke noe, sier Mikael Wiehe.
Gjenforeningen er midlertidig. Åpningskonserten finner sted i Karlskrona 29. juni. Deretter er det duket for en rekke konserter utover sommeren i Sverige og Danmark. Norge står for tur i oktober, med unntak av en konsert i Sarpsborg 12.juli.
Så blir det ikke mer. Vi har sagt at tiden går ut den 31. oktober. Noen plateinnspilling er det ikke snakk om. Det vil si, vi skal ta opp tre-fire av konsertene. Blir det bra gir vi ut en liveplate. Men da skal vi synes det er svært bra, sier Wiehe.
Har Mikael Wiehe så noen favoritt Hoola-låt?
- Nei, der har jeg bestandig svart: en mor elsker alle sine barn. Men på forskjellige måter. Noen av sangene har overlevd bedre enn andre. «Jakten på Dalai Lama» er veldig bra. «Keops Pyramid» også. «Huddinge, Huddinge, vart ble det av oss» er fantastisk fin å synge i dag. En sang som «RockSamba» har jeg alltid hatet fordi jeg synes innspillingen var så dårlig. Nå kommer den endelig for første gang til å låte som den skal, sier Mikael Wiehe oppglødd.

Dette er Hoola Bandoola Band

  • Svensk rockgruppe med progressive tekster som ble dannet i 1970. Tok navnet etter en Donald Duck-historie, der maurene roper «hoola-bandoola» når de plyndrer Donalds piknik-kurv.

  • Mikael Wiehe skrev alle tekster og melodier på de tre første platene, mens Björn Afzelius kom inn som låtskriver på «Fri Information».

  • Gruppen ble et symbol for venstresiden på 70-tallet, men havnet snart i klemme mellom de radikales krav til tydeligere sosialistiske budskap, og det store platepublikummet som likte bandet for at de ikke skrev slagord-tekster.

  • Bandet ble oppløst i 1976. Når det nå gjenoppstår, er det med originalbesetningen; Mikael Wiehe, Bjørn Afzelius, Arne Franck, Peter Clemmedsson, Per-Ove Kellgren, Povel Rande’n, Håkan Skytte, Bernt Andersson og Mats Persson.