Björn Afzelius & Mikael Wiehe
3

Av Iver Grønvold
Puls nr 1, 1987

De to gamle "spydspetsar" fra den svenske, progressive musikkbevegelsen på 70-tallet, som dro Hoola Bandoola framover, har vært i studio i København og laget plate sammen.

Folk som kjenner deres politiske engasjement og musikalske utvikling gjennom en årrekke, vil neppe finne noe nytt på denne plata.

Sangene om undertrykking og solidaritet fins (som ventet) i rikt monn her også. Det legges stor vekt på å betone motsetningenes spill og krefter – sorg/glede, kjærlighet/hat osv., enten presentert direkte, eller (som hos Wiehe) i en spesiell poetisk form, som riktignok ofte blir de rene klisjeer. Jeg mener at ordene til "Som en Duva?" er et eksempel på dette: "... den kom med en doft utav rosor/som någon har trampat, Och med ljus ifrån slocknade stjärnor/som en duva ..."

Mot dette blir Afzelius’ direkte uttrykksmåte en befrielse, som på hans "Senor Martinez Mondragon’s bekännelse", som er en fryktelig og rystende tekst, men som da holder i massevis.

Musikken er enklere og mindre utforskende enn vi er vant til fra Wiehe’s hånd - den ligger nok nærmere Afzelius’ normale gate. Sangene er dempede, rolige ballader på et par unntak nær.

Backingmusikerne er hentet fra begge menns forhenværende band, og det låter unektelig bra. Blant musikerne utenfra står gitaristene på god rekke, med Bernt Blomgren, Billy Cross og Marius Müller.

Det er i sannhet med glede jeg konstaterer at Marius er en av seierherrene på denne LP-en. Solid, god og klangsterk komp, med gnistrende, elegante små soli innimellom. Han får her vist mye av det han kan, og han brukes mye.

Det er egentlig ingen store "ups and downs" på dette produktet, etter min mening ganske forutsigbart og helt på det jevne.

I og med at tilhengerskaren til Afzelius og Wiehe er formidabel, skulle det ikke være noe problem å få solgt unna en del tusen plater men jeg tror ikke de finner noen nye lyttere heller. De står tvert om i fare for å miste en del til ferskere, mer entusiastiske og spennende folk som f.eks. Imperiet.

I en tidsalder hvor til og med sosialarbeiderne har fått kuratorpønkstil, med piggsveis, ring i øret og lær, og med en og annen obligatorisk Clash-LP i skapet, så må Wiehe, Afzelius, Bergmann & Co jobbe hardere for å holde seg flytende.

Iver Grønvold